Tekstboks: De fem egomønstrene
Det som hindrer kjærligheten i ditt liv
Av Per Hjalmar Svae 

Forfatteren hevder at de fem egomønstrene er den vanligste årsaken til fastlåste menneskelige problemer. Kunnskap om mønstrene kan hjelpe deg ut av fastlåste problemer på det personlige plan og i samliv og samarbeid med andre. Prisen er at du må våge å se deg selv i øynene og øve iherdig for å komme ut av mønstrene.
      Kunnskap om egomønstrene hevdes også å være nøkkelen til å heve bevissthet fra egoet til hjertet. Prisen hevdes å være at du må våge å møte ditt livs dypeste sorg, frykt og smerte - Gevinsten kan bli ekte kjærlighet i stedet for behovserstatninger.

Fra egoet til hjertet
Menneskeheten er i en fase der utfordringen er å heve bevissthet fra egoet (solar plexus) til hjertet (sjelen, selvet). Da kan vi mestre kjærligheten i parforhold, samarbeide om fordeling av verdens goder og skape fred i verden. De fem egomønstrene forteller deg hvilken ubevisst motivasjon du har, men som du skjuler for deg selv og omverdenen. Gjennom å erkjenne denne motivasjonen og illusjonen den springer ut fra, kan du heve bevissthet fra egoet til hjertet. Dvs. at hjertet blir ditt beslutningssenter i stedet for egoet. Her skal jeg beskrive egomønstrene vi må gi slipp på for å lykkes i dette.

Faglig grunnlag
I tradisjonell psykologi er egoet oss selv. I åndelig psykologi er egoet det som maskerer vårt egentlige selv. De fem egomønstrene kommer fra kroppsorientert psykologi. Wilhelm Reich begynte på systemet og hans hovedelev Alexander Lowen fullførte det. I tillegg har danske Lisbeth Marcher i sin Bodynamic terapi koblet systemet med barnets utviklingsfaser og gradvise mestring av muskelsystemet. Slik forklares også det som vil overraske mange. Det er en sammenheng mellom egomønstre og kroppsform. Artikkelen er i stor grad basert på egen erfaring og innsikt også. Egomønstrene er kun en mental forståelse, dvs. forenklede bilder av mennesketyper. Likevel er de det kraftigste verktøy for utvikling av selvet jeg har funnet.

Mønstrenes årsak i barndommen
Egomønstrene dannes via banesår i barndommen. Et banesår er en uutholdelig frykt, sorg eller smerte som man prøver å unngå resten av livet. Mønstrene skaper en livsbane preget av behovserstatning (f.eks. makt og kontroll) i stedet for behovstilfredsstillelse (f.eks. tillitsfullt, likeverdig samarbeid). Mønstrene er automatiserte mønstre av tanke, følelse, vilje og kroppsholdninger. Du vil utvikle et mønsters typiske kropp om du er preget av et hovedmønster. Har du flere av egomønstrene, vil kroppen gjerne bli en blanding. Alle inkludert meg selv har ett eller flere av de fem egomønstrene. Poenget er ikke å sette merkelapper på andre eller å fordømme hverandre. Poenget med egomønstrene er selverkjennelse og kjærlighet. Når jeg tenker og føler i samsvar med ett av mine egomønstre, vet jeg at jeg åndelig sett er helt på jordet. Da fungerer egoet mitt som selvets fangevokter i stedet for som selvets tjener. Og jeg vet hvilke handlinger som vil frigjøre meg fra mønsteret i nuet og utvikle meg videre. Via egomønstrene vet jeg også hva andre trenger fra meg for at jeg skal fremme deres selvutvikling på beste måte.

De begavede/ eksistensusikre
Det første behovet et foster og nyfødt barn har, er å føle at det har rett til å eksistere. Barnet får banesår dersom det er uønsket eller blir hyppig avvist eller angrepet (sinne) i denne sårbare livsfasen. Egoet blir formet rundt en grunnleggende opplevelse av å ikke være ønsket blant menneskene. Virkningen blir dårlig jording og at man visualiserer negativt. Egoet frykter det verste hele tida. Eksistensusikre tar gjerne ett skritt fram, det neste til siden og så tilbake igjen. De blir lett handlingslammet. Egoets evne til å få musklene til å adlyde viljen blir ikke utviklet som den skal. Som erstatning for jordisk kontakt og mestring bevarer de en usedvanlig åndelig kontakt. Derfor har de gjerne helt spesielle begavelser, f.eks. å være klarsynt,  matematikk geni eller kunstner. Fordi de frykter det verste fra omverdenen, utvikler de en utrolig radar for andres følelser og tanker. Lille, redde Nasse Nøff illustrerer den eksistensusikre i Ole Brumm-bøkene.
       Den negative intensjonen som skaper egomønsteret er frykten for å være uønsket blant menneskene, og å føle og frykte at ”alt” blir for mye å forholde seg til. Derfor viker de også ofte tilbake fra å realisere sin spesielle begavelse. Ved å leve ut fra denne frykten tiltrekker de seg ytre omstendigheter som bekrefter livsoppfattelsen, selv om den er en illusjon. Helbredelsen av ego­møn­steret er å våge å gjenoppleve følelsen av å være totalt uønsket og totalt uten mestring av livet, uten å ta livet sitt. Våger man å vente i sjelens mørke natt lenge nok vil man en dag våkne og ha lyst til å leve. Spesielt dersom man samtidig mottar rett medisin. Medisinen eksistens­usikre trenger fra andre er at vi gjentatte ganger signaliserer at de er ønsket og gir dem verdi ved å etterspørre deres begavelse. Når helbredelsen er inntruffet, starter en livslang selvutviklingsprosess. De må lære å ta ansvar for livet og sin livsoppgave. De må utvikle en evne til å fatte valg, få musklene til å adlyde viljen og komme ut av handlingslammelsen. De må også gjennomskue frykten som en illusjon. Frykten er bare fortidas dårlige erfaringer projisert inn i framtida gjennom et kjempe forstørrelsesglass. Frykten må respekteres gjennom å ta små skritt av gangen. Men den må ikke få styre livet.

De mentale/ underernærte
I ammefasen trenger barnet å få bekreftet at det har rett til å ha behov og å få dem tilfredsstilt. Barnet får banesår dersom det ikke får nok fysisk næring, kroppskontakt, kjærlighet ved puppen og omsorg som det trenger. Egoet blir formet rundt en grunnleggende opplevelse av å ikke ha rett til å ha behov og å få dem tilfredsstilt. Virkningen blir en blokkering i magen slik at det ikke kjenner sine lyster og behov og i halsen slik at de ikke evner å uttrykke sine behov og nære seg på det de mottar. For å unngå den uutholdelige smerten i kroppen som nøden gir, velger barnet å leve i hodet. De utvikler en spesiell mental begavelse og blir gjerne skoleflinke. De utvikler også et mønster med å gi for å få. De er fulle av gode ideer, tanker og planer, men mangler energi til å fullføre planen. I stedet for å handle realistisk og tålmodig, blir de i perioder tatt av overoptimisme. Når optimismen ikke slår til, faller de tilbake til sin vanlige overpessimisme. De gir opp å få dekket sine behov, klarer seg uten det meste og gir til andre det de trenger selv. Tussi som har forstand men lever av tistler, illustrerer det underernærte mønsteret i Ole Brumm bøkene.
	Den negative intensjonen som skaper det underernærte egomønsteret er frykten for uutholdelig, smertefull lengsel. For å unngå smerten ved å vite hva de trenger men ikke få det, lytter de til hodet i stedet for til hjertets og magens stemme. Slik godtar de å være underernærte hele livet og innser ikke at tilstanden er en selvskapt illusjon av verdens muligheter. Helbredelsen av egomønsteret starter med å forplikte seg til å følge hjertets stemme. Så begynner en livslang læring med å bli bevisst når de er i hodet, lære å gire ned til mage- og hjertekontakt og å tilfredsstille sine behov og lyster. Når et nytt behov bli tilfredsstilt, kommer gjerne gråten og sorgen over å ha lengtet så lenge. Samtidig må de gjennomskue overoptimismens og overpessimismens illusjon og utvikle en tålmodig realisme for å realisere planen. Medisinen de trenger fra andre er at vi tilbyr dem hjertekontakt (dyp følelsesmessig kommunikasjon), inviterer dem til å kjenne på sine egne lyster og behov og hjelper dem til å få disse dekket.

De viljesterke/ overviljesterke
Den neste fasen i barnets utvikling er selvstendighetsfasen, når det begynner å bevege seg selvstendig rundt i rommet. Den indre motivasjonen til barnet er å lære om verden, mestre sine egne bevegelser og tilpasse seg flokkens regler. Banesår kommer gjennom gjentatt kjefting, sinne og fordømmelse når de ikke er lydige mot vår vilje. Dette sårer barnets stolthet og hjerte. Etterhvert vil barnet stenge hjertet sitt permanent for å unngå å føle såret i hjertet. Barnet begynner å fungere utelukkende ut fra egoet. Men i egoet har det festnet seg en identitet som et dårlig og ondt menneske, budskapet som foreldrene har gitt via kjeftingen. Denne illusjonen vil de leve ut fra og gjenskape som voksne. Overviljesterke er ofte bevisst hensynsløse og ubevisst ond­sinnede. Ressursen deres er å ha masse energi, evne å ta ledelsen og å beholde makten. Tigergutt som er ”verdensmester” og stadig dytter til de andre, illustrerer den overviljesterke i Ole Brumm bøkene.
	Den negative intensjonen som skaper det overviljesterke mønsteret er mistillit til andres gode vilje. Det er en projeksjon av mistilliten til at de selv har et godt hjerte. Mistilliten gjør at de søker makt og kontroll over andre. De tåler heller ikke kritikk. Kritikk oppfattes som nedverdigende kjeft. Det gir dem kontakt med den ubevisste selvfølelsen som et dårlig og ondt menneske og gir skyldfølelse. For å unngå denne følelsen blir de gjerne sinte og angriper/forsvarer med full kraft tilbake. Slik unngår de å føle seg som dårlige mennesker. De innser ikke at de gjennom slik oppførsel er dårlige mennesker som ikke evner å lytte og samarbeide.
Helbredelsen av mønsteret starter med å holde seg klippefast til tillit til egen og andres gode vilje og hjerte. De må lære forskjellen på den positive kvaliteten å være viljesterk og det negative i å være overviljesterk og presse sin vilje på andre. De må lære å uttrykke sine behov fra hjertet og skape en demokratisk prosess som ivaretar alles behov best mulig. Når andre likevel svikter og ikke tar hensyn, vekkes sinne og hevntrang på nytt. Dette må de lære å få ut i ”søplebøtta” i stedet for å rette det mot andre mennesker. Og må lære seg å komme tilbake til tillit selv om andre svikter nå og da. Når alt dette er innøvd og man har fungert en tid som et hjertegodt menneske, kommer selve helbredelsen. Det er at man innser dypt inne i seg at man har et godt hjerte og får et selvverd basert på dette. Fra den dag av tåler man kritikk, angrep, fordømmelse og nedverdigelse uten å angripe tilbake. Klarer man til og med å holde hjertet åpent og være medfølende med den andres frustrasjon når de angriper, er man på vei mot guddommelig kjærlighet.
	Ingen har lyst til å erkjenne at de har det overviljesterke egomønsteret. Trøsten er at det er det vanligste egomønsteret i vår kultur. Praktisk talt alle mennesker, inkludert meg selv, har dette mønsteret. Noen har det som hovedmønster, nesten alle som et tilleggsmønster. Mønsteret er det motsatte av å leve ut fra hjertet. Dersom du f.eks. prøver å overbevise andre om at du har rett eller blir sint av og til, har du også dette egomønsteret. Selv om jeg fortsatt svikter av og til, har jeg i stor grad klart å vikle meg ut av mønsteret. Kanskje tida er inne for at du gjør det samme? Hovedveien til fred og samarbeid mellom menneskene er at kunnskap om dette egomønsteret blir allment kjent. Og at folk lærer seg å komme ut av det. Det overviljesterke egomønsteret er det som skaper kamp og krig mellom menneskene. Derfor er det så viktig å avlære dette mønsteret.

De omsorgsfulle/ overgivende
Den neste fasen i barnets utvikling er utfoldelsesfasen fra 2 – 4 år. Nå skal barnet lære seg finmotorikk for å mestre livets detaljer og begynne å klare seg på egen hånd. Dersom barnet blir overbeskyttet og detaljregulert i denne fasen får barnet banesår. Det vil overgi seg til kosen og tryggheten i beskyttelsen fra de voksne. Som voksne blir de runde og trivelige og søker å være venner for enhver pris. Men de våger ikke å være selvstendige og risikere motsetninger som følger med dette. Misnøye kommer ut uten energi og skjult i krokene. Egoet er heller ikke trenet opp i å mestre alle livets detaljer. Derfor har de en tendens til å ”drite seg ut” av og til, akkurat som under pottetreningen i denne fasen. Under mønsteret ligger det en dyp skamfølelse for dette. Den positive ressursen er en stor evne til omsorg for andre mennesker. Kortfattet kan man si at de har for stort hjerte og for lite ego. Ole Brumm som bare vil nyte søt honning og hyggelig samvær, illustrerer dette egomønsteret.
	Den negative intensjonen som driver det overgivende egomønsteret er en illusjon om at de ikke kan fungere selvstendig og stole på sin egen dømmekraft. Frykten for å ”drite seg ut” gjør at de ikke lærer seg å mestre livets store utfordringer og små detaljer. Helbredelsen av egomønsteret starter med å gi seg selv frihet og stole på egen dømmekraft, uansett reaksjoner fra andre. De må inn i en livslang læring med å lære seg å tolke og sortere følelser og handle i samsvar med dem. De må slippe løs viljeskraften sin og våge motsetninger som en sterk vilje måtte skape. Viljeskraften har de gjerne gjemt bort for unngå konflikter og framstå som engler uten sinne og negativitet. Videre må egoet trenes opp til å mestre alle livets aspekter, slik at de kan fungere som selvstendige mennesker i stedet for å være avhengige av andre. Medisinen de trenger fra andre er at vi nekter å la dem lene seg til oss, gir dem frihet og støtter dem i mestringsprosessen.

De saklige/ presterende
Den siste fasen småbarnet går gjennom er identitetsfasen fra 3 – 6 år der det begynner å utvikle sin identitet som kjønn og menneske. Dersom barnets naturlige følelser ikke blir sett og verdsatt, vil barnet få banesår. Det vil det føle seg verdiløst. For barnet er sine følelser. Derved vil det prøve å skape seg verdi gjennom å gjøre seg til og å prestere for de voksne. Slik utvikles det presterende egomønsteret. Barnet søker ros og beundring gjennom prestasjoner og sin skjønnhet. Ressursen de utvikler er en stor evne til å være saklige og dyktige. De mestrer den ytre verden godt. De smiler gjerne alltid og er positive og konstruktive. Prisen er at de har mistet mye av kontakten med sin indre verden; dvs. åndelige, hjertemessige, seksuelle og/eller kroppslige følelser. Det er disse følelsene som egentlig skulle vært livets kompass i stedet for hva som gir beundring og ros i den ytre verden. Petter Sprett som legger store planer og føler seg viktigere for hvert skritt han tar, illustrerer dette mønsteret i Ole Brumm bøkene.
	Den negative intensjonen som driver det presterende egomønsteret er følelsen av å være verdiløs. Derfor strever de hele livet med å prestere for å gjøre seg verdifulle slik at de unngår denne smertefulle følelsen. Helbredelsen av egomønsteret kommer gjennom å våge å slutte å prestere. I stedet må de inn i en livslang læring med å skjelne mellom forpliktelser og fornektelser kontra sine egentlige, naturlige følelser, lyster og behov. Så gjelder det å våge å føle, uttrykke og følge de naturlige følelsene. Underveis må de lære å gjennomskue illusjonen om at de er verdiløse om de ikke hele tida presterer. De må innse at skyldfølelsen som kommer når de ikke presterer er en tillært vane. Medisinen de trenger fra andre er at vi gir dem tid og mulighet til å få kontakt med sine naturlige følelser. Når de gjør seg til f.eks. med sitt vanlige smil, skal vi beholde kontakten med våre egentlige følelser, f.eks. alvoret. Når de er naturlige gir vi naturlig respons.	

Å vikle seg ut av egomønstrene
Egomønstrene gir et speilbilde av det som ikke er oss selv. Når vi tenker, føler og handler i samsvar med mønstrene fungerer vi ut fra en maske. Egomønstrene gir oss et kart over vår ubevissthet. Ved hjelp av dette kartet kan selvutvikling skje mye raskere. Prosessen starter alltid med å stanse den positive masken til et mønster. En presterende person må f.eks. slutte å overprestere. Slik vekkes alltid den negative masken. For presterende er dette dårlig samvittighet og frykt for å ikke gjøre en bra nok jobb. Den negative masken er en illusjon man må lære å vitne uten å tro på den. Den er som en båndspiller med på-knapp uten av-knapp. Tapen må få spille som bakgrunnstøy til den er ferdig for denne gang. Mestrer man å stanse den positive masken og å vitne den negative masken, vil til slutt skorpen løsne fra banesåret. Barndomstraumet gjenoppleves! For den presterende er dette følelsen av å være verdiløs. Dette er den negative livsenergien og intensjonen som driver hele egomønsteret. Nå er helbredelse mulig. Det skjer ved at man våger å føle uutholdelig frykt, sorg og smerte akkurat som når man var barn, uten å flykte fra følelsene. I stedet søker man å være i positiv livsenergi. En presterende fortsetter å la være å overprestere, tar bare gjennomsnittlig ansvar, føler seg ”verdiløs” og nyter heller livet og er seg selv på en naturlig måte. Slik vil mønsteret gradvis slippe taket. Man erfarer at man kan bli elsket som man er, uten å overprestere. Metoden er den samme for alle mønstrene selv om innholdet av prosessen er helt forskjellig. For de aggressive mønstrene (overviljesterke og presterende) begynner prosessen med å slutte å gjøre noe. For de passive mønstrene (eksistensusikre og overgivende) begynner prosessen med å våge å gjøre noe. De underernærte må lære seg å gjøre mindre i overoptimismefasen og mer i overpessimismefasen.

Fra erstatning til behovstilfredsstillelse
Erstatningen til eksistensusikre er frihet fra ansvar. Tilfredsstillelse er å utvikle ansvar for og mestring av livet. Erstatningen til underernærte er hodekontakt. Tilfredsstillelse er hjerte- og magekontakt. Erstatningen til overviljesterke er makt og kontroll. Tilfredsstillelse er tillitsfullt, ivaretakende samarbeid. Erstatningen til overgivende er å lene seg til andre og ha det koselig. Tilfredsstillelse er å fungere selvstendig, stole på egen dømmekraft og mestre livets store utfordringer og små detaljer. Erstatningen til presterende er beundring og ros. Tilfredsstillelse er å bli sett, møtt og verdsatt slik man egentlig er og for det man gjør naturlig. Bare gjennom å bevisstgjøre og stoppe dine egomønstre, er ekte behovstilfredsstillelse mulig. 
      Vikler du deg ut av alle mønstrene ender du opp med den positive ressursen til hvert mønster. Du utfolder din spesielle begavelse, har mental klarhet, hjerte- og magekontakt, har sterk vilje men respekt for andres grenser, er omsorgsfull, medfølende og aksepterende, og evner å være objektiv og saklig og ikke bli tatt av emosjoner. Det kan lyde som en drøm. Kunnskapen om egomønstrene gir deg en oppskrift og realistisk handlingsplan for hva du skal avvikle og hva du skal utvikle for å nå målet. Omsider vet vi mer presist hva vi selv og andre skal endre av ubevisste mønstre og hvordan det gjøres. Mitt ønske med artikkelen er at mennesker som ønsker å gå gjennom prosessen fra egoet til hjertet i sine egne liv og eventuelt også hjelpe andre, skal ta kontakt og bli med i nettverket.

Lær mer om de fem egomønstrene 
og hvordan du kommer ut av dem
Tre måneders e-læringskurs 
Se hjemmesiden til www.livsveiledning.net 

Tilbake....                                                                                   Til toppen ….

Livsveiledning.net

 

             Kilde: www.livsveiledning.net  © Per Hj. Svae      Tilbake....